Jeg fikk min første boxer i 1967 da jeg var 13 år gammel. Familien hadde da flyttet fra Fredrikstad og ut på et småbruk i Onsøy. Jeg hadde i alle år ønsket meg en hund og siden vi nå hadde flyttet på landet lå alt til rette for dette.
Da faren min var postbud og hadde vokst opp med harehunder, fikk jeg ikke velge fritt hvilken rase jeg skulle kjøpe. Vi skulle ikke ha en hund som måtte stå i bånd hele tiden, og vi skulle ikke ha hund med agressive tendenser. Ettersom moren min og vi barna ikke var vant med å ha hund, bestemte faren min at vi måtte ha en snill familiehund.
Faren min gikk med posten til celebral-parece-hjemmet i Fredrikstad. Der hadde de to boxertisper som alle ungene, betjeningen og min far satte veldig pris på. Den ene av disse tispene hadde valper akkurat da, og min far foreslo at vi skulle dra å se på dem. Jeg var ikke så begeistret fordi jeg synes at boxere var stygge i ansiktet også siklet de. Jeg hadde mer lyst på colli, doberman eller chow-chow, fordi jeg synes dette var flottere hunder. Men da jeg fikk se de brune sjarmtrollene av noen boxervalper, og deres mor som bare var tillitsfull og snill, ble jeg solgt der og da og har vært det siden.
Tispevalpen jeg fikk skulle hete noe på C som første bokstav i navnet sitt. På den tiden var det en slager fra Japan som het Cuki Jaki, som ble spilt på Lisleby stadion der vi sto på skøyter om vinteren. Derfor fikk hun navnet Cuki.
Cora, Cilja og Cuki
3 generasjoner Determins hunder.
Cuki viste seg å bli en framifrå boxer som hele familien hadde glede av i 14 år. Hun var bare snill stødig og god mot alle bå mennesker og dyr hele livet igjennom.
Hun viste seg å være avlet på noen av de beste boxerene i Skandinavia på den tiden, blant annet Ch Tell v. Haus Germania, Ch Borealii Cæsar, Jorn v. Klatanterman og Divah v Haus Germania.
Da Cuki skulle ha valper i 1972 meldte jeg meg inn i Norsk Boxerklubb, og fikk hjelp av dem til å finne hannhund som kunne passe som en vordene far til valpene. Det ble N UCH Witherford Berry Red fra den berømte Witherford kennelen i England; en import som holdt til i Gøteborg.
Hun fikk 4 valper, hvor jeg beholdt en rød og hvit tispevalp som jeg kalte Cora. Hun ble mor til min første norske champion, Determin's Cilja, med N UCH Uhu v Malefinkbach som far i 1975. Det var mitt tredje valpekull. Uhu's farfar var den legendariske INT CH Witherford Hot Chestnut.
Første gang på utstilling!
Cora og Dag i 1973.
Determin's Cilja ble beste tispe og nest beste boxer på Norsk Boxerklubbs store Osloutstilling i 1978 under den tyske spesialdommeren Heinz Hopf. Det var 75 boxere på utstillingen. Den gang var det ikke beste hannhund eller beste tispe, men 1 BIR, 2 BIR, 3 BIR osv. på tvers av kjønn. Jeg fikk også den tyske boxerklubbens avlsmedalje i sølv for oppdrettet av henne, med følgende kritikk:
Rødgul tispe. Korrekt bygget, meget godt hode. Mørke øyne, God brystdybde og godt forbryst. Bra hals og rygg. Meget bra vinkler. Flotte bevegelser med meget bra fraspark.
1AK, 1VK, CERT, 2. BIR.
En yngre helbror til Cilja, Determin's Dash Away ble beste unghund hann med HP og ble 3VK med CK på samme utstilling.
Cilja fikk igjen en datter og en sønn med NUCH Totan Supersonic Sonar som gjorde det veldig bra på utstilling. Datteren Determin's Farah ble norsk Champion, broren Determin's Frey som var en enda bedre boxer ble solgt til Sverige og gjorde det utmerket på utstillinger inntil han som 1 år gammel kom i slosskamp med en schäferhannhund. Etter det tålte han ikke andre hannhunder og dermed var den utstillingskarrieren slutt.
Jeg oppdrettet videre ett kull til med Determin's Elin som mor og NUCH Tonan Supersonic Sonar som far. Det var mange gode boxere i det kullet! En av dem ble solgt til sørvestlandet , NUCH Determin's Guro som ble stam-mor til fine boxere der.
NUCH Determin's Farrah
Da halekuperingsforbudet kom holdt jeg opp med oppdrett, da jeg synes de lange halene var stygge. Det tok 10 år for meg å venne meg til dette og begynne med boxeroppdrett igjen, men da med helt nye avlslinjer da mine gamle hadde blitt borte for meg i den perioden.
Jeg var heldig og fikk kjøpt ei tispe av Marit og Knut Andersen, "Marbelton Strike A Pose",med kallenavn Fleur, fra England. Hun ble norsk utstillingschampion og fikk flere BIR på store utstillinger, blant annet BIR og Årsvinner 1999 på Boxerklubbens hovedutstilling.
Jeg avler på to avlslinjer for tiden. Den ene går tilbake til NUCH Marbleton Strike A Pose, og den andre avlslinjen går tilbake til Steynemere Fallen Angel (ei utmerket tispe fra England, eiet av Marit og Knut Andersen). Mange av toppboxerene i Norge i dag går tilbake til disse to tispene.
Forøvrig vil jeg passe på å takke for all den kunnskap og lærdom jeg har fått om hund og boxeren spesielt fra disse to nestorene i norsk boxerverden, som har vært til uvurderlig hjelp for meg.
